Her er det norske konkurranseprogrammet!

post cover

Her er det norske konkurranseprogrammet!

.

Åtte norske dokumentarfilmer er valgt ut til å konkurrere om HUMAN PRISEN og 50.000 kr.

For første gang har HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival (tidligere Human Rights Human Wrongs) invitert norske dokumentarfilmskapere til å konkurrere om HUMAN-PRISEN for beste norske dokumentarfilm og 50.000 kroner gitt av to av festivalens trofaste sponsorer, Bergesenstiftelsen og Ship-Ring.

– Vi har nå etablert en norsk pris som åtte filmer i denne runden vil konkurrere om. Vi følte et sterkt behov for å sikre at norske dokumentarister også i årene fremover har en god visningsarena i Oslo, der både publikum og bransje kan komme. Dette spesielt etter at Eurodok i fjor offentliggjorde at de skulle legge ned med umiddelbar virkning, sier programsjef Silje Viki.

Norsk dokumentar i verdenstoppen
Dokumentarfilmens popularitet har vokst jevnt over de siste 15-20 årene både internasjonalt og her hjemme. Noe av grunnen til den økte populariteten er dokumentarfilmens evne til å utnytte mulighetene i teknologien og utforske nye fortellermetoder. Mens fiksjonsfilmen synes å ha stagnert i utvikling, har dokumentarfilmen vært ekstremt dynamisk og skapt banebrytende verk som utfordrer både filmsjangeren og vår måte å forstå verden på. Innenfor det norske filmfeltet er det særlig dokumentarfilmer som har utmerket seg internasjonalt. I 2016 vant tre norske filmer hovedprisene på verdens to største dokumentarfilmfestivaler. Man kan lure på om Norge har hatt et større filmår med tanke på internasjonal suksess siden Kon Tiki vant Oscar i 1950. Likevel fikk dette relativt liten oppmerksomhet i norske medier, inkludert i kulturspaltene.

HUMAN IDFF ønsker å bygge opp om et miljø og en arena i hovedstaden der vi ser og snakker om gode og viktige norske dokumentarfilmer, og håper at den nye HUMAN-PRISEN vil bidra til dette. 

Forhåndsjuryen, bestående av regissør og produsent i Indiefilm August Baugstø Hanssen, kunst- og filmkritiker Oda Bhar og Mette Cheng Munthe-Kaas, som mange kjenner som produsent for Oscar-kandidaten Nowhere to Hide, har vurdert 37 innsendte bidrag. De oppsummerer:

– Til årets festival ble 37 filmer (alle fra 2017) sendt inn for juryering. Det har vært en viss overvekt av filmer med samfunnsengasjert tematikk, både fra inn og utland, men vi har også hatt gleden av å se personlige portretter og filmer med et mer utprøvende formspråk. I prioriteringen av filmer til konkurranseprogrammet har vi ønsket å trekke frem både etablerte og ferske filmskapere som alle stiller med filmer som føles sterke og aktuelle. Det har vært en glede og ære for oss i forhåndsjuryen å se igjennom de påmeldte filmene som kom inn til HUMAN IDFF første konkurranseprogram.

DE NOMINERTE FILMENE ER:

LETTERS
av Marte Vold og Jéro Yun

Marte Vold er 37 år, småbarnsmor og bor i Oslo. Jéro Yun er 35 år og bor alene med en katt i Seoul. Han reiser for å besøke foreldrene sine som han ikke har sett på lenge og dette blir starten på et år hvor Marte og Jéro utveksler videobrev og tanker. Spørsmål om familie, moderskap, tid og hvilke minner man tar vare på blir presserende for både Jéro og Marte. Hva er det å være en mor og et barn i to ulike samfunn?

 

GOLDEN DAWN GIRLS (HATETS VUGGE)
av Håvard Bustnes

Da flere av mennene i partiledelsen i det greske høyrenasjonale partiet Gyllent Daggry havnet i fengsel i 2015, fikk tre kvinner i nær relasjon til dem selv sentrale roller i partiet. Samtidig fikk den norske regissøren Håvard Bustnes en sjelden mulighet til å komme inn bak kulissene både i partiet og privatlivet til kvinnene.

 

RØVERDATTER
av Sofia Haugan

Røverdatter er en film om Sofia som prøver å bli kjent med sin kriminelle pappa. Hun finner han på avgrunnen i et kaotisk liv preget av rus og bestemmer seg for å hjelpe. I løpet av filmen endres begges liv som en følge av dette. På tross av utfordringene de to møter sammen, skildrer filmen en personlig reise fylt av humor, varme og håp.

LEVE.ELSKE
av Mette Aakerholm Gardell

I 2013 flytter et 40-talls kvinner og menn og et visst antall hunder inn på ”Regnbågen” i Stockholm, verdens første aldershjem for homofile. Generasjonen som vokste opp i kjølevannet av 2. verdenskrig, da homofile ble sendt til konsentrasjonsleirer. Forbudt ved lov, sykdomsstemplet og skambelagt. Når Agneta, Ingbritt og Thomas flytter inn i nytt hjem og nytt fellesskap begynner de for første gang i livet å elske seg selv.

 

ALEPPOS FALL
av Nizam Najar

Før Aleppos fall reiser den norsk-syriske regissøren Nizam Najar tilbake til sin hjemby. Bevæpnet med et kamera følger han en gruppe sivile som under fanene til The Free Syrian Army prøver å forsvare seg mot sin egen regjering. Skredderen Haj Khaled, som først syr flagg til de fredelige demonstrasjonene mot diktaturet, ender som leder av en milits av unge menn med ulike motivasjoner og agendaer. I kampen mot Assad og Putin på den ene siden, og IS på den andre, forsøker han å holde gruppen samlet og moralen oppe.

 

THANK YOU FOR THE RAIN
av Julia Dahr

For fem år siden startet Kisilu, en kenyansk småbonde, å filme sin familie og hvordan klimaendringene påvirker deres liv. Når Kisilus hus blir ødelagt i en storm starter han en lokal bevegelse av bønder; en kamp som bringer ham hele veien til Oslo og det storpolitiske dramaet under FNs klimaforhandlinger i Paris. Thank You For The Rain er en varm og rivende historie med både humor og håp, om en ukuelig optimist som får prøvd sine grenser i kampen for planeten vår.

 

MIRAKELET I MOLDOVA
av Stian Indrevoll

Siden 2001 har Hans Bjørn og Tatiana hjulpet mange tusen mennesker i Moldova, og gitt dem et bedre liv ved å tilby briller og andre hjelpemidler for å se bedre. I et politisk urolig Moldova står nå imidlertid klinikken i fare, og arbeidet for å hjelpe samfunnets mest utsatte fortoner seg som en endeløs kamp mot byråkrati, korrupsjon og fattigdom. Den inspirerende dokumentarfilmen Mirakelet i Moldova, skildrer Hans Bjørn og Tatianas reiser rundt om i Europas fattigste land, med selvpålagt mandat om å gi landets innbyggere synet tilbake.

 

DET UMULIGES KUNST
av Elsa Kvamme

I 1964 startet den italienske fremmedarbeideren Eugenio Barba Odin Teatret i Oslo med to tomme hender. Idag regnes Barba som en av verdens store teaterfornyere og Odin Teatret er verdens mest kjente gruppeteater. Men hva driver den nå 81 år gamle Barba, som regner Jens Bjørneboe og blikkenslagermester Eigil Winje som sine store læremestre, og hvorfor mener han fortsatt at kultur er noe av det viktigste man kan kjempe for? Og hvorfor kan små forestillinger, spilt for et begrenset publikum, i visse sammenhenger få så stor betydning?

.

Twitter