Filmmakers/Changemakers: Making Change

post cover

Filmmakers/Changemakers: Making Change

 

 

 

Social impact er et av de hotteste ordene i den internasjonale dokumentarfilmindustrien for tiden, men hvordan gir du filmen din en sosial påvirkningskraft? Bli med på seminaret Filmmakers/Changemakers under HUMAN 2018.

 

Dokumentarfilmmakere vil ofte mer enn å bare underholde publikum. De vil at filmen skal provosere den virkelige forandringen – det vil si endring i atferd, tro og verdier i en gruppe, system, institusjon eller fellesskap.

DocSociety og regissørene bak Thank You for the Rain, Burma Storybook og 500 Years, som alle vises under festivalen, var alle tilstede på torsdag på Cinemateket, for å snakke om effektstrategiutvikling.

 

En guide fra art til impact

Visedirektør for Doc Society og Good Pitch Europe, Nicole van Schaik, har laget et omfattende kartleggingsverktøy som skal gi filmskapere og filmarbeidere en praktisk veiledning for å oppnå de effektene de ønsker at filmen skal ha. Å engasjere en impact producer, eller effektprodusent, er én måte å skape større påvirkning med filmen sin. Effektprodusentens rolle er å bære dokumentarfilmens budskap ut til de man ønsker å treffe, og vedkommende jobber aktivt med dette både før og etter at filmen er ferdigprodusert. Ved å kartlegge og nå ut til interessenter, som sosiale entreprenører, frivillige organisasjoner og selskaper, som har også oppdaget potensialet i dokumentarfilmen, kan en effektprodusent initiere endringer ved politisk beslutningstaking eller samfunnsstrukturer.

 

Thank You for the Rain: en tydelig strategi fra starten

Julie Lunde Lillesæter og Julia Dahr er henholdsvis produsent og regissør av Thank You for the Rain. Filmen følger Kisilu, en kenyansk bonde og ildsjel som har filmet effektene klimaendringene har hatt på landsbyen han bor i og familien hans. Lillesæter og Dahl har jobbet med filmen i 6 år, og selv om filmen i seg selv er ferdigprodusert, anser de den som en del av et større opplysningsarbeid, som de bare så vidt har begynt på. De forteller at de helt fra starten har hatt definerte mål og en tydelig effektstrategi, og har fulgt denne i arbeidet med filmen. De har for eksempel ønsket å bruke filmen til å opplyse afrikanske bønder om fenomenet klimaendring. De har også ønsket å rette lyset på det faktum at dem som minst har skyld i klimaendringene i verden er de første til å lide, og villet gi dem mer betydningsfull stemme i internasjonale foraer.

 

Burma Storybook: intuitiv strategi

Regissørparet bak filmen Burma Storybook, Petr Lom og Corinne van Egeraat, har en mer intuitiv tilnærming til deres impact strategy. Filmen skildrer politisk urettferdighet og undertrykkelse i Myanmar, indirekte via landets lange poesitradisjon. Etterhvert som et større antall dikt og verk måtte utelates fra filmen på grunn av filmens lengde, bestemte paret seg for å utgi en utfyllende diktsamling med de burmesiske poetene i filmen. Denne trykket de i to forskjellige formater, en engelsk og en burmesisk utgave, den sistnevnte til en rimeligere distribusjonspris for å gi flere burmesere mulighet til å kjøpe den. Boka fungerer på denne måten som en forlengelse av filmen. I tillegg har de holdt lokale workshops i foto og trykk, i samarbeid med den nederlandske portrettfotografen Dana Lixenberg.

 

500 Years: en utvikling med tiden

Pamela Yates og Paco de Onís har jobbet sammen siden 80-tallet, og 500 Years er den tredje filmen i det som etterhvert ble til triologien The Resistance Saga, om diktaturregimet i Guatemala. Filmene belyser urettferdighetene mot mayaene gjennom 500 år, og den folkelige motstanden mot et korrupt og undertrykkende styre. Journalist og aktivist Andrea Ixchíu, en av hovedkarakterene i filmen, fortalte om hvordan hun har brukt triologien til å kjempe for urfolksrettigheter i Guatemala, både lokalt og internasjonalt.

 

Tre dokumentarer, en diskusjon

Etter presentasjonene samlet regissørene og produsentene seg til en paneldiskusjon og refleksjon over sine særegne strategier for å fremme budskapene i filmene sine, og skape sosial forandring. Det var enighet om at en impact strategi må være tilpasset den enkelte film, og at en forståelse av omgivelsene man arbeider i er kjernen for å lykkes. Det ble videre nevnt av en av de største utfordringene er ekkokammer-effekten, det vil si at det er lett å appellere til likesinnede, men kan en dokumentar virkelig nå frem til meningsmotstandere?

Men hva ville filmskaperne i panelet gjort hvis de fikk én million dollar til å lage en film med social impact? Man må fortsette å jobbe i den retningen man føler gir mening, for forandring er dynamisk, og ringeffektene kan fortsette i ukjente retninger.

 

Twitter

Instagram